Høstens melankoli

Jeg går her og tenker på tiden som har gått
Blant parkens tomme benker det regner og er grått
På en sommer som er over - pakket bort for i år
På blomstene som sover fram til neste vår

Jeg knepper jakken i halsen det blåser høstens melodi
Løvet svinger i valsen det blir som en parodi
På den varmen som du føler i en sommerdagsbris
Når høsten øver på å gjøre vann til is

Jeg fikk et varmt smil av deg da du gikk forbi
Det var som en liten snarvei fra november til april

Kulden biter i kinnet når vinden blåser neste vers
Den rykker og drar i minnet når jeg setter tiden i revers
Og tenker på den glede som en fin sommerdag gir
Men høsten er til stede og vokter sitt revir

Ref…

Det er høsten som bestemmer at denne melodien er slutt
Men jeg synes at jeg fornemmer at Kong Vinters visergutt
Har en varme i sitt indre og en trøst i sin melankoli
Som gjør lengselen litt mindre til en sommer som er forbi